Undersøkelse om Personvernforordningen (GDPR) og norske kommuner

Hvordan står det egentlig til med personopplysningene i norske kommuner? Dette undersøkes nå i en masteroppgave ved Høgskolen i Innlandet av Sverre Holm, som arbeider for et av våre medlemmer.  Alle norske kommuner og fylkeskommuner har fått invitasjon til å delta i undersøkelsen.

Den 25. mai 2018 trer EUs personvernforordning i kraft i hele EU.  Som del av EØS-avtalen vil forordningen også gjelde Norge. Norske kommuner har mange og store oppgaver som innebærer at de må vite mye om hver enkelt av innbyggerne sine. De vet om alle som går i barnehage og på skole, hvem som bor hvor i kommunen, hvem vi bor sammen med og hva vi har i inntekt. Når vi kommer opp i årene og trenger hjelp er det kommunene som stiller opp.   Som store arbeidsgivere vet de mye om sine ansatte.  Mange av disse personopplysningene er også sensitive og skal ha særlig beskyttelse.
Innbyggere må ha tillit til at kommunene behandler opplysningene de har om oss på en ordentlig måte:
  • De skal ikke kommer på avveie, det er bare de i kommunen som har bruk for opplysningene som skal ha tilgang til dem.
  • Samtidig må kommunene ha så gode systemer at opplysningene er tilgjengelige for de som trenger dem.
  • Opplysningene må være korrekte og holdes oppdatert slik at tjenester gis og og avgjørelser fattes på et korrekt grunnlag.
  • Når kommunen ikke lenger har behov for opplysningene skal de slettes.
I 2010 gjennomførte Datatilsynet en undersøkelse som viste at det ikke stod særlig bra til med hvordan personopplysningene ble behandlet i norske kommuner. En av hensiktene med den undersøkelsen som nå gjennomføres er å få vite om det er skjedd en endring på de sju årene som er gått siden forrige undersøkelse. Undersøkelsen spør også om hvordan kommunene forbereder seg på nye plikter når personvernforordningen trer i kraft.
KINS oppfordrer alle kommuner til å bruke noen få minutter på å besvare undersøkelsen før den avsluttes den 16. november.

 


Kategori: Nyheter fra KINS