Aktuelt

Regjeringens nye nasjonale digitaliseringsstrategi 2024-2030  ble lansert av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i september 2024. Digital sikkerhet og personvern i offentlig og kommunal sektor vies stor oppmerksomhet. Strategien inneholder også konkrete mål for hva kommunene skal oppnå innen disse områdene. 

Er det så farlig da? Litt data her og data der gir vel bare bedre tjenester og bedre tilpassa opplæring!? Personvernet i skolen er fortsatt under press! Dette og mere til er tema på KiNS-konferansen 21.-22. mai.

Generativ kunstig intelligens (KI) har fått alarmklokkene til å ringe hos myndigheter, sikkerhetsselskaper og -eksperter. Dette avspeiler seg for eksempel i regjeringens nye digitaliseringsstrategi «Fremtidens digitale Norge».

I skolesektoren ser vi inn i et digitalt landskap fylt med utfordringer og dilemmaer. Målet? Å gi barn og unge en trygg, digital ramme for læring.

Datavakten har tidligere omtalt EUs forslaget til regulering av kunstig intelligens – KI-forordningen. Forordningen er formelt vedtatt i EU, men det er fortsatt uklart når den vil starte å gjelde i Norge. Kommunene bør uansett forberede seg på det nye regelverket.

IT- og sikkerhetsselskaper publiserer regelmessig rapporter om tilstand og trender innen digital sikkerhet. Én av de mer interessante av disse rapportene, er «Cisco Cybersecurity Readiness Index».

For et par uker siden la svenskenes direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap – Myndigheten for samhallsskydd og beredskap – frem en omfattende rapport om informasjonssikkerheten i det svenske samfunnet. Rapporten konkluderer med at det er trøbbel over hele linjen – og at det står verst til hos kommunene.

EU la over nyttår siste hånd på forordningen om kunstig intelligens («Artificial Intelligence Act», AIA). Formålet med regelverket er at samfunnets nytte av kunstig intelligens skal realiseres på en trygg og sikker måte som ivaretar grunnleggende rettigheter, for eksempel retten til liv og helse, personvern og ikke-diskriminering. Forordningen blir formelt vedtatt av EU-parlamentet 10. eller 11. april.

Vedtak som Datatilsynet fatter kan påklages til Personvernnemnda. En gjennomgang av alle saker behandlet av Personvernnemnda etter at den nye personopplysningsloven trådte i kraft, viser at kommunene har lite å klage på når det gjelder Datatilsynets vedtak – i alle fall klager de lite til nemnda om det.

EU-domstolen tok ikke pause etter Schrems II, men har kommet med en rekke senere dommer gjeldende personvern. Den siste kom i midten av desember (C-340/21), og omhandler kravene som personvernforordningen (GDPR) stiller til sikring av personopplysninger. Dommen har betydning for kommunesektoren.