Debattinnlegg skrevet av Asbjørn Finstad, avdelingsdirektør strategisk IKT og digitalisering, KS, Mona Søbyskogen, nestleder i Skolelederforbundet, Line Gaare Paulsen, direktør for utdanning i IKT-Norge og Harald Torbjørnsen, daglig leder KiNS foreningen kommunal informasjonssikkerhet. Innlegget har stått på trykk i Utdanningsnytt.
Over tid har det både fra politikere, foreldre og andre kommet krav om å sperre sider, filtrere bort innhold og løsninger som byr på mange utfordringer og problemer.
Ulovlig innhold skal bort, men regulering og forbud alene er ikke veien å gå. Vi må huske på at veien dit er brolagt med dilemmaer; etiske, personvern- og informasjonssikkerhetsmessige.
Hvem bestemmer hva som skal filtreres? Tekniske filterløsninger kan innebære sensur, og det er en balansegang mellom beskyttelse og respekt for barn og unges rett til informasjon og ytringsfrihet.
Overdreven filtrering kan føre til at viktig undervisningsinnhold blir fjernet, noe som kan bli et demokratisk problem. Det er viktig å sikre at filter ikke begrenser innhold og ytringer i for stor grad.
Bruk av filter og sperrer kan muligens føre til innsamling og behandling av personopplysninger, noe som kan være i strid med barns rett til frihet og privatliv. Eventuell innsamling og behandling av barns personopplysninger må være i samsvar med GDPR.
Mange kommuner og skoler logger og lagrer i dag all trafikk, uavhengig om de har filter eller ei. Dersom det oppstår informasjonssikkerhetsbrudd kan informasjonen komme på avveie og bli videresolgt og utnyttet av kriminelle aktører. Et eksempel på en slik hendelse så vi da Østre Toten kommune i 2021 da personsensitive data ble lekket etter dataangrep. Elevenes logger kan også inneholde personopplysninger og kan gi uønskede konsekvenser ved et sikkerhetsbrudd.
Bruk av filtre og sperrer forutsetter at slike forvaltes og holdes ved like systematisk og kontinuerlig, for ikke å utgjøre en trussel mot informasjonssikkerheten. Hvite- og svartelister er ressurskrevende å holde oppdatert. Innholdsfiltre må ikke bli de voksnes hvileputer. Det finnes mange veier utenom sperrer, og digitale løsninger for å omgå innholdsfiltre lanseres hyppig på nett.
Digital dømmekraft
Digitale ferdigheter er i norsk læreplanverk definert som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det innebærer at skolene har plikt til å ruste elevene for den virkelighet som faktisk eksisterer og sette dem i stand til å anvende kunnskap og ferdigheter i nye og ukjente sammenhenger.
Ved å gi alle elever nødvendig kunnskap i møtet med den digitale verden, veier vi opp for ulike dataferdigheter blant foreldre i de tusen hjem, og ruster alle barn for samfunnslivet de møter.
Å ruste barn og unge til digitale liv krever søkelys på kompetanse og utvikling hos både elever, ansatte og ledere i skolen - i tillegg til skoleeier. Tekniske tiltak må derfor balanseres med organisatoriske tiltak som kompetanseutvikling og holdningsskapende arbeid. Kompetanseutvikling må skje på skolen i alle fag og på alle nivåer.
Tekniske tiltak må ikke bli en hvilepute for digital dannelse, elevene må lære seg å håndtere den digitale virkeligheten, inkludert uønsket innhold.
I 2023 lanserte regjeringen og KS en felles strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Denne strategien er fortsatt relevant og gir en retning for videreutvikling av nasjonal og lokal politikk, samt utviklingsarbeid for ansvarlig digitalisering i oppvekstsektoren.
Vi må slutte å sette digitale læremidler og bøker opp mot hverandre. iPaden og PC’n i skolen er et verktøy for produksjon, ikke konsum. Vi må ta i bruk de mulighetene de digitale verktøyene gir oss til innholdsproduksjon og deling.
Det er essensielt å anerkjenne individuelle forskjeller blant barn og unge når det gjelder digital verktøybruk. Derfor understreker vi prinsippet om at beslutninger som påvirker den enkeltes liv bør tas av læreren - og de som er nærmest barnet.
KS har prioritert trygg innramming av det digitale læringsmiljøet og har vurdert ulike tiltak for innholdsbegrensning i skolen. Vi samarbeider også med kommuner for å forbedre personvernkonsekvensvurderingen av ulike skoleprodukter gjennom prosjektet SkoleSec, deriblant Googles produkter.
Vi i KS, KiNS, Skolelederforbundet og IKT-Norge forplikter oss til å bidra til en nyansert dialog om barn og unges hensiktsmessige bruk av digitale ressurser i oppvekstsektoren. Vi anerkjenner viktigheten av flerfaglige råd for utviklingsarbeid og politikkutforming, spesielt i lys av den økende skjermbruken blant barn og unge.
Vi ønsker politikere og alle velkommen til en fortsatt kunnskapsbasert dialog.
